Bås på bås på bås

Sier bloggutseendet noe om personen  som blogger? Utvilsomt. Selv ser jeg meg rundt etter et nytt tema til bloggen min for tiden, og når jeg blar gjennom “katalogen” med ferdigekonstruerte WP-temaer for de CSS-uvitende (eventuelt blakke) der ute, er det selvsagt bare en håndfull som virkelig appellerer til akkurat meg. Det var da jeg leste temaenes beskrivelser at jeg begynte å bli litt selvanalytisk. For ordene WP-folkene hadde valgt, som kun har som hensikt å få deg til å velge tema NÅ og raskt, er lokkende og generaliserende. “For den minimalistiske”, “for den sprudlende”, “for den dannede” – hæ?

Og det var da jeg så at noen av temaene er så diskret og, ja, minimalistiske, at de virker forbeholdt usikre mennesker uten stor tiltro til seg selv. Jeg prøvde ut noen av dem – fordi jeg ser etter et lysere tema, og de er som regel helt hvite – men fant raskt ut at de var for platte og at de overhodet ikke passer til fargerike akvariebilder og tekster om “kultur”. Niet, mister.

Faktisk føles det som en tur tilbake til tidlig totusentallet når jeg går gjennom temaene. “The professional Apple feel” ser ut som billig milleniums-Windows, og “Silver is the new black” er et mislykket forsøk på – hva, trekke til seg lokalprodusenter av bilfelger? Og hva skal man med over fem “CSS-utviklerens drøm”-skins? De er alle hvite, uten noen som helst utforming, og skriker timer med redigering og individuell tilpasning. Så hvor er temaene som skal appellere til meg, den forsiktige og usikre bloggeren som likevel har en VISS forståelse for fargekombinasjoner som (ikke) passer og som( ikke) holder på leseren?

I den andre enden av skalaen finner vi WordPress’ frieri til urbane ungdommer med pågangsmot og sterke personligheter, og, aller mest overraskende, kanskje: WPs svar på Sex and the City. “Pink Blossoms” er for “the pink lover in us”, for søte blondiner med med langt hår og blomst bak øret. Den er fresh nok til at fremtidige kjendisspaltister velger å utfolde seg fritt på et gratis “webhotell” til de er kjent nok. (Her kommer jeg vel med min egen generalisering av nettdevelopers som ønsker så mange brukere som mulig?).

Nåja. Jeg sitter fortsatt her, uimponert, og ser meg nødt til å velge temaet jeg har i skrivende stund, selv om det har for skarpe kanter og litt sjofle farger.

Det er ingen tvil om at WordPress har utviklet seg siden i fjor, da jeg opprettet bloggen min. Og ja, foreløpig er WP fortsatt det beste alternativet der ute (vi tar ikke den diskusjonen nå:P). Tilbake til poenget, så hadde det vært interessant å studere bloggers innhold og budskap, og sammenligne dette med bloggens utseende, for å prøve å si noe om forfatterens selvfølelse og oppfatning av seg selv. Men jeg er samtidig litt skeptisk til overfortolkning av resultatene – det er nok mange bildebloggere, for eksempel, som har valgt temaet sitt av praktiske årsaker. Og når det ligger så mange oppskrifter på nettet om hvordan man best kan utforme bloggutseendet…? Å definere hverandre har begynt å bli en vanskelig affære.